Sølvgrå ullkåpe til datteren

Rett før jul bedrev jeg mye hemmelig søm inne på syrommet mitt, og en av de tingene jeg jobbet med var en sølvgrå ullkåpe til min kjære datter.

Hun ønsket seg en figursydd, kort kåpe og falt for dette nydelige lysegrå ullstoffet jeg hadde i samlingen min. Stoffet holdt akkurat til denne kåpen så det var nok ment at det skulle bli nettopp denne kåpen. Vi fant et mønster på S&S som vi tok utgangspunkt i, og der fant jeg også et fórstoff som passet perfekt til det grå ullstoffet.

Det første vi gjorde var å sy opp en toile av et gammelt dynetrekk for å kunne gjøre de nødvendige endringene slik at hun skulle få den kåpen hun ønsket. Hun ville ha den ganske så innsvinget i livet så vi tok inn ved i alle sømmene i livet, inkludert ryggsømmen. Da dette var gjort overførte jeg endringene til mønsterdelene og klippet ut av det grå ullstoffet og sydde dem sammen til det som skulle bli ytterkåpen.

Dette mønsteret var til en ufóret kåpe, men jeg ønsket å ha fór i kåpen for da faller den penere. Jeg klippet ut mønsterdelene i fórstoffet jeg hadde valgt, der jeg la til noe ekstra stoff ved ermekronen og i ryggen. Så sydde jeg sammen fórdelene med belegget i grått ullstoff og vrangsydde det hele sammen med ytterkåpen. Jeg avsluttet det hele med å håndsy igjen hullet jeg hadde vrengt kåpen gjennom og å sy på store trykknapper som lukking.

Kåpen ble ferdig til jul, ble pakket inn, godt mottatt og var i bruk i fint selskap på nyttårsaften.
Follow my blog with Bloglovin

Gammelt lappeteppe blir som nytt

For et par år siden sydde jeg et lappeteppe til hytta, en såkalt Plusquilt, der mønsteret av rutene danner plusstegn. Men den gamle sengen det ble sydd til viste seg å være i en helt ukurant størrelse så lappeteppet ble litt for kort. Dette hadde irritert meg lenge og i høst tok jeg endelig affære, spratt opp alle sømmer for så å legge til ekstra stoff og sy det hele sammen igjen.

Lappetetppet er sydd av gjenbruksstoffer og det grønne bakstykket var et sengetøy vi hadde i bruk i familien da jeg var liten på 70-tallet.

 

Jeg valgte å legge til en kant i mørke brune toner som står fint til teakdørene på skapene i rommet og et flott ullteppe fra 70-tallet.

 

10 cm. ble lagt til rundt det hele hvilket gjør at tappet passer bedre i lengden til sengen og faller litt lengre ned på sidene.

 

 

Portrettquilten jeg skrev om i forrige innlegg får plass over sengen og mange av de samme stoffene er brukt både i sengeteppet og portrettquilten så de passer fint sammen. De grønne putene har jeg sydd av stoff kjøpt på loppis og også det er fra ca. 70-tallet hvilket gjør at det hele passer fint sammen synes jeg. I tillegg passer det hytta litt i stilen ettersom hytta er fra omtrent denne tiden. Grønnfargen på putene står til gardinene som er grønne (ikke avbildet denne gang), et annet loppisfunn, og det grønne baksidestoffet på lappeteppet. Planen nå er å male en grønn kontrastvegg (se liten grønn fargeprøve på veggen) og resten av veggene på soverommet hvite, men det får vente til våren.

Relaterte innlegg: Min portrettquilt

 

Min portrettquilt

Et av denne høstens store prosjekter var en portrettquilt som jeg hadde hatt ideen til å lage lenge. Jeg ble inspirert av portrettquilter jeg fant på Pinterest og syntes det så ut som et artig prosjekt. Quilten måler 1 x 1 meter og er laget av gamle tekstiler i form av dynetrekk, putetrekk og gardiner som ble klippet opp og sydd sammen på nytt. Poenget med en portrettquilt er at den skal ligne på en tenkt person, i dette tilfellet meg, og det gjør vel denne i en viss grad. Du kan jo dømme selv ved å se på det siste bildet i dette innlegget.

  

Her er toppen klar og venter på å bli quiltet sammen med et bakstykke.

Jeg startet prosessen med et bilde av meg som jeg så overførte til rutepapir så jeg skulle ha noe å gå etter i det lappene ble klippet ut av stoffene. Jeg jobbet meg frem område for område til det hele kunne syes sammen til et helt bilde. Jeg hadde som sagt tenkt på å lage denne portrettquilten lenge, men kom endelig i gang da jeg var så heldig å bli plukket ut som en av ti heldige amatørsyere som fikk stille ut på messen Design By Me på Lillestrøm i september. Dermed hadde jeg en frist å forholde meg til og jobben med portrettet gikk i grunnen ganske raskt.

Jeg overførte et bilde av meg til rutepapir og fargela litt mens jeg drakk morgenkaffen på hytta.

Jeg jobbet meg frem område for område og plukket på et tidspunkt også øynene ut av det hele fordi jeg ikke var helt fornøyd og ville lage nye.

Så var det klart for quilting på min trofaste Pfaff, og jeg valgte en smalstripet quilting som jeg synes er stilig, men som det var utrolig mye jobb å lage. Dette tok tid!

Her henger portrettquilten min på messeveggen på messen Design By Me og jeg er på besøk. Det ligner da litt på meg?

Heldigvis ble jeg ferdig i tide, quilten ble rullet sammen, pakket i gråpapir og overlevert en messeperson på Oslo S. Så kjørte den tog uten meg til Lillestrøm og ble hengt opp på messeveggen der. Litt krøllete etter togturen, men fin likevel. Dette var et artig prosjekt og det var veldig stas å få lov til å stille den ut også.

Velkommen til Den Store Sybloggen!

Hei og velkommen til min nye blogg som er fullt og helt dedikert til min pasjon for søm og alt sømrelatert. Tittelen på bloggen er inspirert av tittelen på en gammel sybok jeg har som heter Den Store Syboken.

Boken inneholder alt jeg elsker på en gang. Her er det; nydelige kjoler, vintageinspirasjon, stilige bilder, symønstre til de nydelige kjolene, sømteknikk og mye mer. Og alt det denne boken inneholder ønsker jeg å fylle denne bloggen med. En vintage vri på mitt moderne sømeventyr.

Jeg kommer til å blogge om mine syprosjekter, tanker rundt tekstiler, symønster og alt annet som inngår i prosjektene mine. Jeg kommer til å skrive om klær jeg syr, klær jeg tenker å sy og klær jeg drømmer om å sy. I tillegg elsker jeg jo å klippe lapper og sette dem sammen igjen på nye måter, så det kommer garantert innlegg om lappetepper og lignende jeg skaper på denne måten.

Som sagt syr jeg klær til meg selv og favoritt plagget mitt både å sy og å gå med er kjoler. Snart fyller jeg 50 år og i den anledning har jeg selvfølgelig tidlig begynt å drømme om hvilken kjole som vil være verdig den anledningen. Jeg har et par nydelige kjoler jeg har arvet etter mormor og grandtante. Disse kjolene har et par skavanker og passer meg ikke helt, men jeg har nå begynt å tenke på om jeg kan fikse dem og bruke dem til den store anledningen som kommer snart. Da kan jeg jo sikkert finne både tips og ideer i denne boken.

Så hjertelig velkommen til sybloggen min! Her håper jeg å kunne spre syglede og inspirasjon.

Relatert innlegg: En liten sykoffert

Nysydd vinterkåpe

Publisert første gang 28/1-18

Årets første fullførte syprosjekt er klart! Hurra! Jeg har sydd ferdig vinterkåpen min som jeg begynte på for ett og et halv år siden, og er så glad for at jeg fikk den ferdig før vinteren er over for i år.

Denne kåpen har vært hentet frem fra glemselen en gang før, for ganske nøyaktig et år siden. Vil du lese litt mer om bakgrunnen til at jeg valgte denne kåpemodellen og litt av prosessen kan du lese det HER i et innlegg jeg skrev for et år siden. Jeg håpet den gangen å bli ferdig innen den vinteren var ferdig. Slik ble det altså ikke, men som jeg skrev den gang «skam den som gir seg» og nå sitter jeg her altså et år senere med en superfin selvsydd kåpe som skal brukes flittig på dette årets siste vinterdager.

Kåpen er en Clare Coat og mønsteret kommer fra Closet Case Patterns

Mønsteret og instruksjonene er lette å følge, men jeg måtte som vanlig gjøre noen endringer på mønsteret. Jeg gjorde en FBA (full bust adjustment) og en SBA (sway back adjustment) som er de to endringene jeg stort sett må gjøre på alle symønstre.

Jeg sydde kåpen av et herlig fiskebensmønstret burgunder ullstoff. Stoffet har faktisk små gulltråder innvevd så det glitrer så fint i kåpen min når lyset skinner på den. Noe av det beste med hele kåpen, og som gjorde at jeg falt for designen i utgangspunktet, er den høye kragen. Perfekt for sure og kalde vinterdager.

Kåpen kneppes med store trykknapper i front. De blir helt usynlige når kragen er kneppet helt opp, men dukker frem når man åpner i halsen. Ganske dekorative i grunnen synes jeg. Det er stikklommer gjemt mellom sømmene i de to frontpanelene som til sammen blir forsiden av kåpen. En fin detalj.

Kåpen er fóret med et herlig burgunder fórstoff. Mellom fóret og kåpestoffet ligger et lag med bomullsflanell. Dette for å gjøre kåpen varmere og gi den noe mer struktur. Det var klippingen av alle disse kåpedelene (fór, «mellomfór» og ytterstoff) som gjorde at jeg mistet motivasjonen en periode.

Men, nå er jeg så glad for at jeg fant motivasjonen igjen og ble ferdig.

Vi har allerede vært ute og luftet oss, kåpen min og jeg. Den fikk nemlig bli med på teater for noen dager siden, og der fotograferte vi oss selv i et av speilene på Nationalteateret (etter at de fleste andre var ute av garderoben).