Planlegging av ny vinterkåpe

En av tingene på listen min over ting jeg vil sy i år er en lang vinterkåpe (se listen HER). Det hadde så klart vært kjempedeilig å hatt den klar nå siden det er iskaldt for tiden, men den er fremdeles kun på planleggingsstadiet.

Det jeg har så langt er to ullstoff jeg fikk i julegave (i to ulike farger som passer fint sammen, brunt og grått), et kåpe/jakkemønster jeg liker godt og noen idéer.

Jeg har ikke nok av noen av stoffene til sy hele kåpen i en farge, jeg må derfor kombinere de to i kåpen min. Jeg er ikke helt bestemt på hvordan jeg ønsker å kombinere dem enda, men leker med diverse idéer jeg har etter å ha surret rundt på Pinterest en stund. På bildet under ser man noen av idéene jeg likte best av de jeg fant.

Jeg har bestemt meg for å bruke mønsteret til en Pavot Jacket som basis, for så å forlenge det så det blir en lang kåpe. I fjor sydde jeg ferdig en vinterkåpe (se HER) som jeg mer eller mindre bor i, men den er kort og det passer ikke så bra når man har på seg lange skjørt/kjoler og cardigans. Derav ønsket om denne lange kåpen så jeg skal ha muligheten til å holde en viss stil uansett antrekk og temperaturer.

I tillegg til lengden må jeg endre lommene på mønsteret, for det ber om stikklommer, og som jeg skrev i mitt forrige innlegg så er jeg IKKE glad i stikklommer. Jeg liker veldig godt de runde lommene på de to vintagekåpene nederst i denne samlingen av idéer og leker med tanken på å tegne opp mønster til en slik lomme.

Fortsettelse følger…

Follow my blog With Bloglovin’

Selebuksen Britt

I forrige innlegg skrev jeg om mine syplaner for 2019, og nå har jeg sydd første plagg i forhold til listen min, nemlig en bukse. Det ble et par Britt Dungarees etter mønster av Mari Melilot.

Dette er et veldig lettsydd mønster. Her er det ingen glidelås eller knapper, så det er bare å kjøre på i full fart på symaskinen. Mønsteret har veldig gode instruksjoner så dette er en bukse alle kan klare å sy. Jeg tok av litt på den hele lengden av buksen og endret lommene, ellers ingen merkeligheter. Buksen sydde jeg opp i svart baby kordfløyel og det er et veldig mykt og deilig stoff, så denne buksen har høyt kosebuksepotensiale.

Selene knytes til søte små sløyfer over skuldrene. Her kan det være fint med et kontraststoff på belegget for å få en artig detalj. Jeg gikk for alt svart på denne buksen.

Mønsteret ber egentlig om stikklommer i sidesømmene, men jeg vet av erfaring at jeg ikke er noe glad i stikklommer. Derfor lagde jeg heller lommer på fronten av buksen og er veldig fornøyd med dem.

Første nye plagg for året er klart og fyller et hull i garderoben. Nå er jeg bare litt i tvil om dette egentlig er helt min stil, men jeg skal ikke gi opp buksen enda. Den er så fin på alle andre som har sydd den opp. Tiden vil vise om dette blir en favoritt, eller om selebukser ikke har noen plass i min garderobe.

Syplaner 2019

Da er det nye året godt i gang, men jeg har vært litt treg i å komme i gang med syingen foreløpig dette året. Det jeg derimot har gjort er å lage planer for hva som bør sys dette året. Rundt årsskiftet dukket det opp mange #makenine bilder på Instagram der folk velger ni ting de ønsker å lage dette året i en Make Nine Challenge. Etter å ha lest Lucky Lucilles bloggpost om emnet satte jeg sammen min.

Jeg tenkte godt gjennom hva det er jeg går med hele tiden, hva som mangler i min garderobe og hva jeg har veldig lyst til å lage. Og da kom jeg opp med disse ni:

  1. Flere favoritt-hverdagskjoler
  2. En lang vinterkåpe
  3. En festbolero
  4. Ny vårjakke
  5. En nydelig kjole til min 50 års fest (skal feire med en venninne)
  6. En nydelig kjole til min venninne (som jeg feirer 50 års fest med)
  7. T-skjorter
  8. Solkjoler
  9. Bukser

Jeg har så vidt startet på første plagget og det blir en bukse etter mønster fra Mari Melilot.

Tanken bak denne utfordringen er at jeg skal fylle hull i garderoben og kose meg med å sakte men sikkert sy og strikke meg til ni nye favorittplagg.

Sølvgrå ullkåpe til datteren

Rett før jul bedrev jeg mye hemmelig søm inne på syrommet mitt, og en av de tingene jeg jobbet med var en sølvgrå ullkåpe til min kjære datter.

Hun ønsket seg en figursydd, kort kåpe og falt for dette nydelige lysegrå ullstoffet jeg hadde i samlingen min. Stoffet holdt akkurat til denne kåpen så det var nok ment at det skulle bli nettopp denne kåpen. Vi fant et mønster på S&S som vi tok utgangspunkt i, og der fant jeg også et fórstoff som passet perfekt til det grå ullstoffet.

Det første vi gjorde var å sy opp en toile av et gammelt dynetrekk for å kunne gjøre de nødvendige endringene slik at hun skulle få den kåpen hun ønsket. Hun ville ha den ganske så innsvinget i livet så vi tok inn ved i alle sømmene i livet, inkludert ryggsømmen. Da dette var gjort overførte jeg endringene til mønsterdelene og klippet ut av det grå ullstoffet og sydde dem sammen til det som skulle bli ytterkåpen.

Dette mønsteret var til en ufóret kåpe, men jeg ønsket å ha fór i kåpen for da faller den penere. Jeg klippet ut mønsterdelene i fórstoffet jeg hadde valgt, der jeg la til noe ekstra stoff ved ermekronen og i ryggen. Så sydde jeg sammen fórdelene med belegget i grått ullstoff og vrangsydde det hele sammen med ytterkåpen. Jeg avsluttet det hele med å håndsy igjen hullet jeg hadde vrengt kåpen gjennom og å sy på store trykknapper som lukking.

Kåpen ble ferdig til jul, ble pakket inn, godt mottatt og var i bruk i fint selskap på nyttårsaften.
Follow my blog with Bloglovin

Nysydd vinterkåpe

Publisert første gang 28/1-18

Årets første fullførte syprosjekt er klart! Hurra! Jeg har sydd ferdig vinterkåpen min som jeg begynte på for ett og et halv år siden, og er så glad for at jeg fikk den ferdig før vinteren er over for i år.

Denne kåpen har vært hentet frem fra glemselen en gang før, for ganske nøyaktig et år siden. Vil du lese litt mer om bakgrunnen til at jeg valgte denne kåpemodellen og litt av prosessen kan du lese det HER i et innlegg jeg skrev for et år siden. Jeg håpet den gangen å bli ferdig innen den vinteren var ferdig. Slik ble det altså ikke, men som jeg skrev den gang «skam den som gir seg» og nå sitter jeg her altså et år senere med en superfin selvsydd kåpe som skal brukes flittig på dette årets siste vinterdager.

Kåpen er en Clare Coat og mønsteret kommer fra Closet Case Patterns

Mønsteret og instruksjonene er lette å følge, men jeg måtte som vanlig gjøre noen endringer på mønsteret. Jeg gjorde en FBA (full bust adjustment) og en SBA (sway back adjustment) som er de to endringene jeg stort sett må gjøre på alle symønstre.

Jeg sydde kåpen av et herlig fiskebensmønstret burgunder ullstoff. Stoffet har faktisk små gulltråder innvevd så det glitrer så fint i kåpen min når lyset skinner på den. Noe av det beste med hele kåpen, og som gjorde at jeg falt for designen i utgangspunktet, er den høye kragen. Perfekt for sure og kalde vinterdager.

Kåpen kneppes med store trykknapper i front. De blir helt usynlige når kragen er kneppet helt opp, men dukker frem når man åpner i halsen. Ganske dekorative i grunnen synes jeg. Det er stikklommer gjemt mellom sømmene i de to frontpanelene som til sammen blir forsiden av kåpen. En fin detalj.

Kåpen er fóret med et herlig burgunder fórstoff. Mellom fóret og kåpestoffet ligger et lag med bomullsflanell. Dette for å gjøre kåpen varmere og gi den noe mer struktur. Det var klippingen av alle disse kåpedelene (fór, «mellomfór» og ytterstoff) som gjorde at jeg mistet motivasjonen en periode.

Men, nå er jeg så glad for at jeg fant motivasjonen igjen og ble ferdig.

Vi har allerede vært ute og luftet oss, kåpen min og jeg. Den fikk nemlig bli med på teater for noen dager siden, og der fotograferte vi oss selv i et av speilene på Nationalteateret (etter at de fleste andre var ute av garderoben).