Nysydd julekjole

Publisert første gang 16/11-17

Jeg har sydd meg en ny julekjole av to gamle duker fra loppis inspirert av redesignkvelden jeg var på forrige uke, les om det HER, og Symesterskapet på TV.

Mandagskvelder sitter jeg benket foran TV’en og ser på Det Store Symesterskapet. Der var det tema redesign denne mandagen og deltakerne skulle blant annet sy en topp av gamle duker. Vinnertoppen var sydd av en helt nydelig brodert duk, men det var mange fine topper å se. Jeg følger Symesterskapet på Instagram og de pleier å kjøre et Insta-Symesterskap etter hver episode. Denne gangen var oppgaven å sy noe av gamle duker. Jeg tente på oppgaven og ønsket meg egentlig en nydelig brodert duk å sy en kjole av, men det hadde jeg ikke i hus. Det jeg derimot hadde var juleduker kjøpt på loppis, så jeg bestemte meg for å sy meg en julekjole.

Jeg fant frem to duker som passet godt sammen i fargene, for det er rart med det, rødt er ikke bare rødt og grønt er ikke bare grønt. Den grønne duken kjøpte jeg på loppis i helgen, mens den røde er innkjøpt tidligere og jeg hadde allerede klippet litt i den.

Den grønne duken er en fin fin duk fra Sandvika Veveri. Jeg la ikke opp kjolen nede, jeg bare beholdt kanten på duken med jarekanten der det står Sandvika veveri i gullbokstaver.

Jeg valgte mitt favoritt kjolemønster nok en gang, så dette er en Dottie Angel Frock / Simplicity 1080. Den er uten knapper eller glidelåser, men tres bare over hodet og knytes i ryggen med to stropper.Stroppene og lommene sydde jeg av den røde duken jeg hadde liggende.

For å ta opp igjen litt av kanten nederst på kjolen i lommene lagde jeg en kant øverst på lommen av litt av pyntekanten nederst.

Jeg sydde kjolen i et strekk og tenkte det ville være moro å se hvor lang tid jeg bruker på en slik kjole fra første start med stryking av stoff til siste sting. Jeg brukte to og en halv time og det var akkurat det deltakerene i Symesterskapet fikk på sin duktopp også, så det var jo litt artig. Men… jeg jukset litt da, for jeg la ikke opp kjolen nederst.

Jeg regner med at jeg skal bruke denne kjolen mye når julen kommer.

 

Jeg er en ekte Land Girl

Publisert første gang 9/10-17

Her er mitt bidrag til Instagramutfordringen Sewing The Scene, et antrekk inspirert av BBC-serien Land Girls. Se HER for mer info om utfordringen.

Buksen jeg har sydd meg er en Burnside bibs, et mønster fra Sewhouse 7. Den har jeg skrevet om HER

Blusen er en 40s style blouse fra boken Gertie sews vintage casual av Gretchen Hirsch. Den kan du lese om HER

Da får bildene av meg i selvsydd antrekk, med skjerf i håret og gummistøvler på bena tale for seg. Enjoy!

Ha en riktig fin dag videre!

 

 

Sysøndag = Nysydd bluse

Publisert første gang 8/10-17

Jeg har sydd en bluse i vintagestil på vintagesymaskinen min på hytta, min gode gamle Pfaff 332.

Alle sømmer er derfor kastet over med en god gammeldags sikk-sakk-søm, men jeg må nok innrømme at jeg foretrekker overlockeren min hjemme for en finere avslutning på sømmene. Men, det var gøy å sy bluse i 40-tallsstil på en symaskin fra omtrent samme tid.

Blusen heter 40s style blouse og mønsteret har jeg hentet i boken Gertie sews vintage casual.

Den har legg både foran og bak, en krage i 40-talls stil og oppbrett på ermene. Dessverre mangler blusen min fremdeles knapper.

Fin krage, som jeg fiklet litt med for å få perfekt. Men, det hjelper å våkne midt på natten av grublerier rundt dette problemet, for så å finne løsningen før man sover videre.

Ermene har en liten oppbrett som kanskje synes best i bilde nr 1. Det må sies at jeg dessverre måtte sy ermer to ganger, for jeg måtte lage dem større pga fete overarmer. Ja ja…

Min gode gamle symaskin som blusen er sydd på. Det gikk veldig bra rett frem og i sikk-sakk, men jeg måtte kaste inn håndkleet da det kom til knappehull.

Det virker nemlig som om det mangler en del på knappehullsfoten, så jeg får ikke laget knappehull før jeg er hjemme hos min nyere symaskin igjen.

Jeg er likevel fornøyd med siste dagers innsats og blusen min.

 

 

Sysøndag = Ferdigsydd bukse

Publisert første gang 1/10-17

Jeg har sydd min aller første bukse! Hurra! Jeg har prøvd meg på bukse er par ganger før, men aldri fullført. Før nå. Og jeg er superfornøyd!

Under følger en del detaljbilder for å vise frem buksen nå som den er klar. Bilder av meg med buksen på får komme senere.

Jeg har sydd buksen i en bomulls-twill og med dongeritråd. Dette vil forhåpentligvis gjøre den slitesterk, for jeg ser for meg å bruke den som en arbeidsbukse.

Om du hadde sagt til meg tidligere i livet at den første buksen jeg skulle sy meg ville være en snekkerbukse tror jeg at jeg hadde ledd meg i hjel. Jeg har aldri eid, eller gått i, et par snekkerbukser før i hele mitt liv.

Men så begynte nysydde versjoner av et nytt symønster å dukke opp i strømmen min på Instagram. Og jeg likte det! Omtrent samtidig så jeg Netflixserien Land Girls og fant ut at denne snekkerbuksen ville være perfekt for utejobbing på hytta. Jeg manglet et godt utejobbeantrekk og går nå for en herlig Land Girls-stil fremover når det skal jobbes på hytta.

Buksen er litt utypisk for snekkerbukse å være, for det er ingen spenner foran for å feste selene med. I steden festes selene ved at de går gjennom beltestroppene bak og knytes. Jeg velger å knyte foran, for jeg synes det er penest.

Foran er det noen herlige store lommer. I følge mønsteret var de enda større, men jeg kortet dem ned litt så de ikke skulle ende langt ned på låret på meg.

Lommer bak også, og de flyttet jeg litt opp i forhold til orginalmønsteret så de ikke skulle henge for langt ned på baken.

I siden er det en usynlig glidelås. Buksen kan syes uten glidelås også, men da var jeg redd det skulle bli vel klumpete og mye stoff bak så jeg valgte versjonen med glidelås.

Mønsteret jeg har brukt er The Burnside bibs fra Sew House 7. Instruksjonene er gode og buksen var lett å sy. Og resultatet er helt topp!

Nå får vi se om det blir noe mer sying i dag eller om det bare blir sløving på sofaen i regnværet.

 

Ferdigsydd kjole (endelig)

Publisert første gang 19/9-17

Her følger fortsettelsen, og avslutningen, på UFO-innlegget mitt (UFO = Unfinished Object). Om du ikke skjønner hva jeg prater om kan du lese UFO-innlegget mitt HER

Denne kjolen startet jeg på i fjor vår, pakket bort i fjor høst, pakket opp igjen nå i våres og har nå endelig klart å bli ferdig med den denne høsten. Godt å bli ferdig, for det er ikke noe særlig å ha masse uferdige prosjekter liggende. Og med en høstfarget cardigan og strømpebukser kan den vel funke utover høsten også selv om fargene er litt sommerlige. For å se en annen versjon av denne kjolen ferdigsydd og på meg kan du klikke HER

En stykk ferdigsydd kjole

Dette er nok en gang kjolemønsteret Simplicity 1080 eller The Dottie Angel Frock som den kalles etter damen som har laget mønsteret, Dottie Angel. At jeg elsker dette kjolemønsteret er vel ingen hemmelighet etter hvert, jeg har skrevet om det før og dette er min syvende versjon av kjolen.

Kjolen er en perfekt hverdagskjole som bare trekkes over hodet og knytes i ryggen med båndene som er festet i leggene under bysten. Ingen knapper eller glidelåser her. Den er romslig, men likevel sitter den pent hvilket er perfekt for slike som meg som går litt opp og ned i vekt.

Detalj av lomme

En av detaljene jeg elsker ved kjolen er de store lommene. De er kantet med skråbånd og skal «sit proud» som Dottie Angel sier, hvilket betyr at de ikke ligger helt flatt intill, men står en anelse ut fra kjolen. Lommene er supre å ha telefon, nøkler, lypsyl og annet nødvendig i, men aller mest elsker jeg dem fordi de er en fin detalj på kjolen og gjør den litt spesiell.

Jeg har det med å lage lommene i samme stoffet som resten av kjolen, men det kan være morsomt å eksperimentere litt med ulike stoffer på kjole og lommer, og det skal jeg prøve på mine neste versjoner tenker jeg. For jeg regner med at det blir flere versjoner av denne kjolen i min garderobe.

Kjolens innside

En annen fin detalj ved kjolen er innsiden, som er nesten like pen som utsiden. Alle sømmer kantes med skråbånd og i sidene er det så kalte franske sømmer. Alt dette gjør at det ikke er noen rå kanter på kjolen og at den blir pen på innsiden også. En annen stor fordel med denne typen sømmer er at de blir veldig solide og det er jo greit når jeg bruker disse kjolene så pass mye som jeg gjør.

Bilde fra Pinterest

Jeg er litt forelsket i 40-tallet for tiden og er inne i en Land Girls-periode om man kan kalle det det. Derfor var det litt morsomt å finne dette bildet av et 40-talls mønster der man se at denne kjolen fra 40-tallet ligner veldig på kjolen jeg nettopp har sydd min syvende versjon av.

Den har heller ingen knapper eller glidelåser, men bare tres over hodet som min kjole. Den har også store lommer, legg under bysten og knyting i ryggen som gjør at jeg nesten må tro at kjoler av denne typen fra 40-tallet må ha vært inspirasjon for det mønsteret jeg bruker. Alltid morsomt å oppdage slikt.

Detaljer på sybordet

Jeg er så heldig å ha en del gammelt skråbånd liggende og dette i rosa passet perfekt til dette småblomstrete stoffet med blant annet små rosa blomster på.

Jammen godt å bli ferdig med denne kjolen, både så jeg kan ta den i bruk, men også så jeg kan komme videre med alle de andre prosjektene og UFO’ene jeg har liggende.