Publisert første gang 19/9-17

Her følger fortsettelsen, og avslutningen, på UFO-innlegget mitt (UFO = Unfinished Object). Om du ikke skjønner hva jeg prater om kan du lese UFO-innlegget mitt HER

Denne kjolen startet jeg på i fjor vår, pakket bort i fjor høst, pakket opp igjen nå i våres og har nå endelig klart å bli ferdig med den denne høsten. Godt å bli ferdig, for det er ikke noe særlig å ha masse uferdige prosjekter liggende. Og med en høstfarget cardigan og strømpebukser kan den vel funke utover høsten også selv om fargene er litt sommerlige. For å se en annen versjon av denne kjolen ferdigsydd og på meg kan du klikke HER

En stykk ferdigsydd kjole

Dette er nok en gang kjolemønsteret Simplicity 1080 eller The Dottie Angel Frock som den kalles etter damen som har laget mønsteret, Dottie Angel. At jeg elsker dette kjolemønsteret er vel ingen hemmelighet etter hvert, jeg har skrevet om det før og dette er min syvende versjon av kjolen.

Kjolen er en perfekt hverdagskjole som bare trekkes over hodet og knytes i ryggen med båndene som er festet i leggene under bysten. Ingen knapper eller glidelåser her. Den er romslig, men likevel sitter den pent hvilket er perfekt for slike som meg som går litt opp og ned i vekt.

Detalj av lomme

En av detaljene jeg elsker ved kjolen er de store lommene. De er kantet med skråbånd og skal «sit proud» som Dottie Angel sier, hvilket betyr at de ikke ligger helt flatt intill, men står en anelse ut fra kjolen. Lommene er supre å ha telefon, nøkler, lypsyl og annet nødvendig i, men aller mest elsker jeg dem fordi de er en fin detalj på kjolen og gjør den litt spesiell.

Jeg har det med å lage lommene i samme stoffet som resten av kjolen, men det kan være morsomt å eksperimentere litt med ulike stoffer på kjole og lommer, og det skal jeg prøve på mine neste versjoner tenker jeg. For jeg regner med at det blir flere versjoner av denne kjolen i min garderobe.

Kjolens innside

En annen fin detalj ved kjolen er innsiden, som er nesten like pen som utsiden. Alle sømmer kantes med skråbånd og i sidene er det så kalte franske sømmer. Alt dette gjør at det ikke er noen rå kanter på kjolen og at den blir pen på innsiden også. En annen stor fordel med denne typen sømmer er at de blir veldig solide og det er jo greit når jeg bruker disse kjolene så pass mye som jeg gjør.

Bilde fra Pinterest

Jeg er litt forelsket i 40-tallet for tiden og er inne i en Land Girls-periode om man kan kalle det det. Derfor var det litt morsomt å finne dette bildet av et 40-talls mønster der man se at denne kjolen fra 40-tallet ligner veldig på kjolen jeg nettopp har sydd min syvende versjon av.

Den har heller ingen knapper eller glidelåser, men bare tres over hodet som min kjole. Den har også store lommer, legg under bysten og knyting i ryggen som gjør at jeg nesten må tro at kjoler av denne typen fra 40-tallet må ha vært inspirasjon for det mønsteret jeg bruker. Alltid morsomt å oppdage slikt.

Detaljer på sybordet

Jeg er så heldig å ha en del gammelt skråbånd liggende og dette i rosa passet perfekt til dette småblomstrete stoffet med blant annet små rosa blomster på.

Jammen godt å bli ferdig med denne kjolen, både så jeg kan ta den i bruk, men også så jeg kan komme videre med alle de andre prosjektene og UFO’ene jeg har liggende.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *