Min portrettquilt

Et av denne høstens store prosjekter var en portrettquilt som jeg hadde hatt ideen til å lage lenge. Jeg ble inspirert av portrettquilter jeg fant på Pinterest og syntes det så ut som et artig prosjekt. Quilten måler 1 x 1 meter og er laget av gamle tekstiler i form av dynetrekk, putetrekk og gardiner som ble klippet opp og sydd sammen på nytt. Poenget med en portrettquilt er at den skal ligne på en tenkt person, i dette tilfellet meg, og det gjør vel denne i en viss grad. Du kan jo dømme selv ved å se på det siste bildet i dette innlegget.

  

Her er toppen klar og venter på å bli quiltet sammen med et bakstykke.

Jeg startet prosessen med et bilde av meg som jeg så overførte til rutepapir så jeg skulle ha noe å gå etter i det lappene ble klippet ut av stoffene. Jeg jobbet meg frem område for område til det hele kunne syes sammen til et helt bilde. Jeg hadde som sagt tenkt på å lage denne portrettquilten lenge, men kom endelig i gang da jeg var så heldig å bli plukket ut som en av ti heldige amatørsyere som fikk stille ut på messen Design By Me på Lillestrøm i september. Dermed hadde jeg en frist å forholde meg til og jobben med portrettet gikk i grunnen ganske raskt.

Jeg overførte et bilde av meg til rutepapir og fargela litt mens jeg drakk morgenkaffen på hytta.

Jeg jobbet meg frem område for område og plukket på et tidspunkt også øynene ut av det hele fordi jeg ikke var helt fornøyd og ville lage nye.

Så var det klart for quilting på min trofaste Pfaff, og jeg valgte en smalstripet quilting som jeg synes er stilig, men som det var utrolig mye jobb å lage. Dette tok tid!

Her henger portrettquilten min på messeveggen på messen Design By Me og jeg er på besøk. Det ligner da litt på meg?

Heldigvis ble jeg ferdig i tide, quilten ble rullet sammen, pakket i gråpapir og overlevert en messeperson på Oslo S. Så kjørte den tog uten meg til Lillestrøm og ble hengt opp på messeveggen der. Litt krøllete etter togturen, men fin likevel. Dette var et artig prosjekt og det var veldig stas å få lov til å stille den ut også.

Velkommen til Den Store Sybloggen!

Hei og velkommen til min nye blogg som er fullt og helt dedikert til min pasjon for søm og alt sømrelatert. Tittelen på bloggen er inspirert av tittelen på en gammel sybok jeg har som heter Den Store Syboken.

Boken inneholder alt jeg elsker på en gang. Her er det; nydelige kjoler, vintageinspirasjon, stilige bilder, symønstre til de nydelige kjolene, sømteknikk og mye mer. Og alt det denne boken inneholder ønsker jeg å fylle denne bloggen med. En vintage vri på mitt moderne sømeventyr.

Jeg kommer til å blogge om mine syprosjekter, tanker rundt tekstiler, symønster og alt annet som inngår i prosjektene mine. Jeg kommer til å skrive om klær jeg syr, klær jeg tenker å sy og klær jeg drømmer om å sy. I tillegg elsker jeg jo å klippe lapper og sette dem sammen igjen på nye måter, så det kommer garantert innlegg om lappetepper og lignende jeg skaper på denne måten.

Som sagt syr jeg klær til meg selv og favoritt plagget mitt både å sy og å gå med er kjoler. Snart fyller jeg 50 år og i den anledning har jeg selvfølgelig tidlig begynt å drømme om hvilken kjole som vil være verdig den anledningen. Jeg har et par nydelige kjoler jeg har arvet etter mormor og grandtante. Disse kjolene har et par skavanker og passer meg ikke helt, men jeg har nå begynt å tenke på om jeg kan fikse dem og bruke dem til den store anledningen som kommer snart. Da kan jeg jo sikkert finne både tips og ideer i denne boken.

Så hjertelig velkommen til sybloggen min! Her håper jeg å kunne spre syglede og inspirasjon.

Relatert innlegg: En liten sykoffert

Nysydd vinterkåpe

Publisert første gang 28/1-18

Årets første fullførte syprosjekt er klart! Hurra! Jeg har sydd ferdig vinterkåpen min som jeg begynte på for ett og et halv år siden, og er så glad for at jeg fikk den ferdig før vinteren er over for i år.

Denne kåpen har vært hentet frem fra glemselen en gang før, for ganske nøyaktig et år siden. Vil du lese litt mer om bakgrunnen til at jeg valgte denne kåpemodellen og litt av prosessen kan du lese det HER i et innlegg jeg skrev for et år siden. Jeg håpet den gangen å bli ferdig innen den vinteren var ferdig. Slik ble det altså ikke, men som jeg skrev den gang «skam den som gir seg» og nå sitter jeg her altså et år senere med en superfin selvsydd kåpe som skal brukes flittig på dette årets siste vinterdager.

Kåpen er en Clare Coat og mønsteret kommer fra Closet Case Patterns

Mønsteret og instruksjonene er lette å følge, men jeg måtte som vanlig gjøre noen endringer på mønsteret. Jeg gjorde en FBA (full bust adjustment) og en SBA (sway back adjustment) som er de to endringene jeg stort sett må gjøre på alle symønstre.

Jeg sydde kåpen av et herlig fiskebensmønstret burgunder ullstoff. Stoffet har faktisk små gulltråder innvevd så det glitrer så fint i kåpen min når lyset skinner på den. Noe av det beste med hele kåpen, og som gjorde at jeg falt for designen i utgangspunktet, er den høye kragen. Perfekt for sure og kalde vinterdager.

Kåpen kneppes med store trykknapper i front. De blir helt usynlige når kragen er kneppet helt opp, men dukker frem når man åpner i halsen. Ganske dekorative i grunnen synes jeg. Det er stikklommer gjemt mellom sømmene i de to frontpanelene som til sammen blir forsiden av kåpen. En fin detalj.

Kåpen er fóret med et herlig burgunder fórstoff. Mellom fóret og kåpestoffet ligger et lag med bomullsflanell. Dette for å gjøre kåpen varmere og gi den noe mer struktur. Det var klippingen av alle disse kåpedelene (fór, «mellomfór» og ytterstoff) som gjorde at jeg mistet motivasjonen en periode.

Men, nå er jeg så glad for at jeg fant motivasjonen igjen og ble ferdig.

Vi har allerede vært ute og luftet oss, kåpen min og jeg. Den fikk nemlig bli med på teater for noen dager siden, og der fotograferte vi oss selv i et av speilene på Nationalteateret (etter at de fleste andre var ute av garderoben).

 

Oops… I Did It Again

Publisert første gang 12/1-18

Sa ikke jeg nettopp til meg selv, og til alle som leser bloggen, at i år skulle jeg bruke av mine allerede eksisterende symønstre før jeg kjøpte noe nytt. Joda! Det var det jeg sa!

Jeg sa: «Jeg har noen riktig fine sybøker fulle av mønstre jeg ikke har prøvd enda, i tillegg til en del både sammensatte og ikke sammensatte PDF-mønstre som ligger og samler støv. Så i år skal jeg gå på oppdagelsesferd i egen samling og forhåpentligvis sy noen riktig fine ting».

Jeg måtte gå inn og lese mitt eget innlegg igjen for å minne meg selv på hva jeg egentlig sa. Du kan lese hele innlegget HER om du vil.

Så hvordan har det seg da sånn at jeg i går kjøpte TO NYE SYMØNSTRE? Hva!? Eier jeg ikke ryggrad? Hva skjedde?

PDF-mønstre til to nydelige kjoler er innkjøpt og printet ut.

Jo nå skal du høre… Jeg hadde jo bursdag for to dager siden, og i går hadde det seg sånn at Christine Haynes hadde bursdag, og hun feiret sin dag ved å ha nesten 50% på symønstrene sine, og siden jeg har siklet litt på et par av dem tidligere så måtte jeg jo bare slå til når jeg fikk to for prisen av en… Det skjønner man jo.

Det ble jo som en liten bursdagsgave til meg selv det da. Gave nr 2 forresten ettersom jeg fant den fine Singer maskinen på selveste bursdagen min. Den kan du nyte synet av HER.

Illustrasjonene til mønstrene er så fine, og jeg skal være like søt som disse damene til sommeren.

Saks og tape er funnet frem så nå er det bare å sette i gang å sette det hele sammen.

Egentlig er jeg ikke så veldig glad i PDF-mønstre, men det var nå en gang det som var å få denne gangen. Det er litt av en jobb å klippe og tape sammen alle arkene så man bør ha noe god underholdning å kose seg med under arbeidet.

Gleder meg i alle fall til nye kjoler.

 

Bursdags Singer – en gave til meg selv

Publisert første gang på blogg.no 10/1-18

I dag har vi bursdag bloggen og jeg. Hurra! Bloggen fyller et år, mens jeg fyller noe mer…

Jeg har ikke de store planene for dagen, men var ute og møtte en god venninne til en hyggelig og lang lunsj. På vei dit med bussen så jeg en superfin Singer symaskin stå utenfor en bruktbutikk. Så etter lunsj med god mat og mye skravling måtte jeg dit for å se om maskinen fremdeles sto der. Og det gjorde den, så da tok det ikke mange minuttene før handelen var i boks og jeg var på vei hjem med min «nye» Singer symaskin.

En lykkelig bursdagsjente med nykjøpt Singer symaskin.

Ut på glattisen med et godt grep om Singeren min.

Mannen i bruktbutikken sa at maskinen er i god stand, at den virker og går å sy på. Det er jo veldig moro, men jeg kjøper jo denne vintage symaskinen mest for å ha som dekorasjon. Kanskje denne kan få plass på mitt fremtidige drømme-syatelier på hytta, og kanskje må jeg også utforske om det går å sy på den en vakker dag. Vi får se. Utrolig nydelig er den i alle fall.

Vi venter på bussen, og Singeren fikk sitte.

Så fikk vi oss en koselig busstur sammen på vei hjem.

De er jo tunge som bly disse maskinene så armene mine er litt lange nå som vi er vel hjemme, men det gikk i grunnen ganske bra. Det gjaldt bare å få et godt grep om den. Det jeg var mest redd for var å falle på glattisen for jeg tror ikke det ville vært noe særlig å lande på, eller under, denne maskinen. Det gikk heldigvis helt supert og nå nyter vi hverandres selskap hjemme i stuen.

Jeg er så lykkelig over min nye bestevenn Singer. Hurra!