Selebuksen Britt

I forrige innlegg skrev jeg om mine syplaner for 2019, og nå har jeg sydd første plagg i forhold til listen min, nemlig en bukse. Det ble et par Britt Dungarees etter mønster av Mari Melilot.

Dette er et veldig lettsydd mønster. Her er det ingen glidelås eller knapper, så det er bare å kjøre på i full fart på symaskinen. Mønsteret har veldig gode instruksjoner så dette er en bukse alle kan klare å sy. Jeg tok av litt på den hele lengden av buksen og endret lommene, ellers ingen merkeligheter. Buksen sydde jeg opp i svart baby kordfløyel og det er et veldig mykt og deilig stoff, så denne buksen har høyt kosebuksepotensiale.

Selene knytes til søte små sløyfer over skuldrene. Her kan det være fint med et kontraststoff på belegget for å få en artig detalj. Jeg gikk for alt svart på denne buksen.

Mønsteret ber egentlig om stikklommer i sidesømmene, men jeg vet av erfaring at jeg ikke er noe glad i stikklommer. Derfor lagde jeg heller lommer på fronten av buksen og er veldig fornøyd med dem.

Første nye plagg for året er klart og fyller et hull i garderoben. Nå er jeg bare litt i tvil om dette egentlig er helt min stil, men jeg skal ikke gi opp buksen enda. Den er så fin på alle andre som har sydd den opp. Tiden vil vise om dette blir en favoritt, eller om selebukser ikke har noen plass i min garderobe.

Syplaner 2019

Da er det nye året godt i gang, men jeg har vært litt treg i å komme i gang med syingen foreløpig dette året. Det jeg derimot har gjort er å lage planer for hva som bør sys dette året. Rundt årsskiftet dukket det opp mange #makenine bilder på Instagram der folk velger ni ting de ønsker å lage dette året i en Make Nine Challenge. Etter å ha lest Lucky Lucilles bloggpost om emnet satte jeg sammen min.

Jeg tenkte godt gjennom hva det er jeg går med hele tiden, hva som mangler i min garderobe og hva jeg har veldig lyst til å lage. Og da kom jeg opp med disse ni:

  1. Flere favoritt-hverdagskjoler
  2. En lang vinterkåpe
  3. En festbolero
  4. Ny vårjakke
  5. En nydelig kjole til min 50 års fest (skal feire med en venninne)
  6. En nydelig kjole til min venninne (som jeg feirer 50 års fest med)
  7. T-skjorter
  8. Solkjoler
  9. Bukser

Jeg har så vidt startet på første plagget og det blir en bukse etter mønster fra Mari Melilot.

Tanken bak denne utfordringen er at jeg skal fylle hull i garderoben og kose meg med å sakte men sikkert sy og strikke meg til ni nye favorittplagg.

Sølvgrå ullkåpe til datteren

Rett før jul bedrev jeg mye hemmelig søm inne på syrommet mitt, og en av de tingene jeg jobbet med var en sølvgrå ullkåpe til min kjære datter.

Hun ønsket seg en figursydd, kort kåpe og falt for dette nydelige lysegrå ullstoffet jeg hadde i samlingen min. Stoffet holdt akkurat til denne kåpen så det var nok ment at det skulle bli nettopp denne kåpen. Vi fant et mønster på S&S som vi tok utgangspunkt i, og der fant jeg også et fórstoff som passet perfekt til det grå ullstoffet.

Det første vi gjorde var å sy opp en toile av et gammelt dynetrekk for å kunne gjøre de nødvendige endringene slik at hun skulle få den kåpen hun ønsket. Hun ville ha den ganske så innsvinget i livet så vi tok inn ved i alle sømmene i livet, inkludert ryggsømmen. Da dette var gjort overførte jeg endringene til mønsterdelene og klippet ut av det grå ullstoffet og sydde dem sammen til det som skulle bli ytterkåpen.

Dette mønsteret var til en ufóret kåpe, men jeg ønsket å ha fór i kåpen for da faller den penere. Jeg klippet ut mønsterdelene i fórstoffet jeg hadde valgt, der jeg la til noe ekstra stoff ved ermekronen og i ryggen. Så sydde jeg sammen fórdelene med belegget i grått ullstoff og vrangsydde det hele sammen med ytterkåpen. Jeg avsluttet det hele med å håndsy igjen hullet jeg hadde vrengt kåpen gjennom og å sy på store trykknapper som lukking.

Kåpen ble ferdig til jul, ble pakket inn, godt mottatt og var i bruk i fint selskap på nyttårsaften.
Follow my blog with Bloglovin

Gammelt lappeteppe blir som nytt

For et par år siden sydde jeg et lappeteppe til hytta, en såkalt Plusquilt, der mønsteret av rutene danner plusstegn. Men den gamle sengen det ble sydd til viste seg å være i en helt ukurant størrelse så lappeteppet ble litt for kort. Dette hadde irritert meg lenge og i høst tok jeg endelig affære, spratt opp alle sømmer for så å legge til ekstra stoff og sy det hele sammen igjen.

Lappetetppet er sydd av gjenbruksstoffer og det grønne bakstykket var et sengetøy vi hadde i bruk i familien da jeg var liten på 70-tallet.

 

Jeg valgte å legge til en kant i mørke brune toner som står fint til teakdørene på skapene i rommet og et flott ullteppe fra 70-tallet.

 

10 cm. ble lagt til rundt det hele hvilket gjør at tappet passer bedre i lengden til sengen og faller litt lengre ned på sidene.

 

 

Portrettquilten jeg skrev om i forrige innlegg får plass over sengen og mange av de samme stoffene er brukt både i sengeteppet og portrettquilten så de passer fint sammen. De grønne putene har jeg sydd av stoff kjøpt på loppis og også det er fra ca. 70-tallet hvilket gjør at det hele passer fint sammen synes jeg. I tillegg passer det hytta litt i stilen ettersom hytta er fra omtrent denne tiden. Grønnfargen på putene står til gardinene som er grønne (ikke avbildet denne gang), et annet loppisfunn, og det grønne baksidestoffet på lappeteppet. Planen nå er å male en grønn kontrastvegg (se liten grønn fargeprøve på veggen) og resten av veggene på soverommet hvite, men det får vente til våren.

Relaterte innlegg: Min portrettquilt

 

Min portrettquilt

Et av denne høstens store prosjekter var en portrettquilt som jeg hadde hatt ideen til å lage lenge. Jeg ble inspirert av portrettquilter jeg fant på Pinterest og syntes det så ut som et artig prosjekt. Quilten måler 1 x 1 meter og er laget av gamle tekstiler i form av dynetrekk, putetrekk og gardiner som ble klippet opp og sydd sammen på nytt. Poenget med en portrettquilt er at den skal ligne på en tenkt person, i dette tilfellet meg, og det gjør vel denne i en viss grad. Du kan jo dømme selv ved å se på det siste bildet i dette innlegget.

  

Her er toppen klar og venter på å bli quiltet sammen med et bakstykke.

Jeg startet prosessen med et bilde av meg som jeg så overførte til rutepapir så jeg skulle ha noe å gå etter i det lappene ble klippet ut av stoffene. Jeg jobbet meg frem område for område til det hele kunne syes sammen til et helt bilde. Jeg hadde som sagt tenkt på å lage denne portrettquilten lenge, men kom endelig i gang da jeg var så heldig å bli plukket ut som en av ti heldige amatørsyere som fikk stille ut på messen Design By Me på Lillestrøm i september. Dermed hadde jeg en frist å forholde meg til og jobben med portrettet gikk i grunnen ganske raskt.

Jeg overførte et bilde av meg til rutepapir og fargela litt mens jeg drakk morgenkaffen på hytta.

Jeg jobbet meg frem område for område og plukket på et tidspunkt også øynene ut av det hele fordi jeg ikke var helt fornøyd og ville lage nye.

Så var det klart for quilting på min trofaste Pfaff, og jeg valgte en smalstripet quilting som jeg synes er stilig, men som det var utrolig mye jobb å lage. Dette tok tid!

Her henger portrettquilten min på messeveggen på messen Design By Me og jeg er på besøk. Det ligner da litt på meg?

Heldigvis ble jeg ferdig i tide, quilten ble rullet sammen, pakket i gråpapir og overlevert en messeperson på Oslo S. Så kjørte den tog uten meg til Lillestrøm og ble hengt opp på messeveggen der. Litt krøllete etter togturen, men fin likevel. Dette var et artig prosjekt og det var veldig stas å få lov til å stille den ut også.