Nysydd julekjole

Publisert første gang 16/11-17

Jeg har sydd meg en ny julekjole av to gamle duker fra loppis inspirert av redesignkvelden jeg var på forrige uke, les om det HER, og Symesterskapet på TV.

Mandagskvelder sitter jeg benket foran TV’en og ser på Det Store Symesterskapet. Der var det tema redesign denne mandagen og deltakerne skulle blant annet sy en topp av gamle duker. Vinnertoppen var sydd av en helt nydelig brodert duk, men det var mange fine topper å se. Jeg følger Symesterskapet på Instagram og de pleier å kjøre et Insta-Symesterskap etter hver episode. Denne gangen var oppgaven å sy noe av gamle duker. Jeg tente på oppgaven og ønsket meg egentlig en nydelig brodert duk å sy en kjole av, men det hadde jeg ikke i hus. Det jeg derimot hadde var juleduker kjøpt på loppis, så jeg bestemte meg for å sy meg en julekjole.

Jeg fant frem to duker som passet godt sammen i fargene, for det er rart med det, rødt er ikke bare rødt og grønt er ikke bare grønt. Den grønne duken kjøpte jeg på loppis i helgen, mens den røde er innkjøpt tidligere og jeg hadde allerede klippet litt i den.

Den grønne duken er en fin fin duk fra Sandvika Veveri. Jeg la ikke opp kjolen nede, jeg bare beholdt kanten på duken med jarekanten der det står Sandvika veveri i gullbokstaver.

Jeg valgte mitt favoritt kjolemønster nok en gang, så dette er en Dottie Angel Frock / Simplicity 1080. Den er uten knapper eller glidelåser, men tres bare over hodet og knytes i ryggen med to stropper.Stroppene og lommene sydde jeg av den røde duken jeg hadde liggende.

For å ta opp igjen litt av kanten nederst på kjolen i lommene lagde jeg en kant øverst på lommen av litt av pyntekanten nederst.

Jeg sydde kjolen i et strekk og tenkte det ville være moro å se hvor lang tid jeg bruker på en slik kjole fra første start med stryking av stoff til siste sting. Jeg brukte to og en halv time og det var akkurat det deltakerene i Symesterskapet fikk på sin duktopp også, så det var jo litt artig. Men… jeg jukset litt da, for jeg la ikke opp kjolen nederst.

Jeg regner med at jeg skal bruke denne kjolen mye når julen kommer.

 

Ferdigsydd kjole (endelig)

Publisert første gang 19/9-17

Her følger fortsettelsen, og avslutningen, på UFO-innlegget mitt (UFO = Unfinished Object). Om du ikke skjønner hva jeg prater om kan du lese UFO-innlegget mitt HER

Denne kjolen startet jeg på i fjor vår, pakket bort i fjor høst, pakket opp igjen nå i våres og har nå endelig klart å bli ferdig med den denne høsten. Godt å bli ferdig, for det er ikke noe særlig å ha masse uferdige prosjekter liggende. Og med en høstfarget cardigan og strømpebukser kan den vel funke utover høsten også selv om fargene er litt sommerlige. For å se en annen versjon av denne kjolen ferdigsydd og på meg kan du klikke HER

En stykk ferdigsydd kjole

Dette er nok en gang kjolemønsteret Simplicity 1080 eller The Dottie Angel Frock som den kalles etter damen som har laget mønsteret, Dottie Angel. At jeg elsker dette kjolemønsteret er vel ingen hemmelighet etter hvert, jeg har skrevet om det før og dette er min syvende versjon av kjolen.

Kjolen er en perfekt hverdagskjole som bare trekkes over hodet og knytes i ryggen med båndene som er festet i leggene under bysten. Ingen knapper eller glidelåser her. Den er romslig, men likevel sitter den pent hvilket er perfekt for slike som meg som går litt opp og ned i vekt.

Detalj av lomme

En av detaljene jeg elsker ved kjolen er de store lommene. De er kantet med skråbånd og skal «sit proud» som Dottie Angel sier, hvilket betyr at de ikke ligger helt flatt intill, men står en anelse ut fra kjolen. Lommene er supre å ha telefon, nøkler, lypsyl og annet nødvendig i, men aller mest elsker jeg dem fordi de er en fin detalj på kjolen og gjør den litt spesiell.

Jeg har det med å lage lommene i samme stoffet som resten av kjolen, men det kan være morsomt å eksperimentere litt med ulike stoffer på kjole og lommer, og det skal jeg prøve på mine neste versjoner tenker jeg. For jeg regner med at det blir flere versjoner av denne kjolen i min garderobe.

Kjolens innside

En annen fin detalj ved kjolen er innsiden, som er nesten like pen som utsiden. Alle sømmer kantes med skråbånd og i sidene er det så kalte franske sømmer. Alt dette gjør at det ikke er noen rå kanter på kjolen og at den blir pen på innsiden også. En annen stor fordel med denne typen sømmer er at de blir veldig solide og det er jo greit når jeg bruker disse kjolene så pass mye som jeg gjør.

Bilde fra Pinterest

Jeg er litt forelsket i 40-tallet for tiden og er inne i en Land Girls-periode om man kan kalle det det. Derfor var det litt morsomt å finne dette bildet av et 40-talls mønster der man se at denne kjolen fra 40-tallet ligner veldig på kjolen jeg nettopp har sydd min syvende versjon av.

Den har heller ingen knapper eller glidelåser, men bare tres over hodet som min kjole. Den har også store lommer, legg under bysten og knyting i ryggen som gjør at jeg nesten må tro at kjoler av denne typen fra 40-tallet må ha vært inspirasjon for det mønsteret jeg bruker. Alltid morsomt å oppdage slikt.

Detaljer på sybordet

Jeg er så heldig å ha en del gammelt skråbånd liggende og dette i rosa passet perfekt til dette småblomstrete stoffet med blant annet små rosa blomster på.

Jammen godt å bli ferdig med denne kjolen, både så jeg kan ta den i bruk, men også så jeg kan komme videre med alle de andre prosjektene og UFO’ene jeg har liggende.

 

 

Dette er en UFO

Publisert første gang 3/9-17

Ja, du leste riktig… Dette er en UFO, og den befinner seg på syrommet mitt sammen med et par andre UFO’er. Og det er ikke bra! Noe må gjøres!

Etter en sommer der livet har bydd på det meste livet har å by på har det blitt lite tid til å sy, og syrommet mitt er derfor fullt av UFO’er. UFO = Unfinished Object! Jeg begynte på denne kjolen for over et år siden, pakket det bort omtrent på denne tiden i fjor da høsten kom, fant frem den halvsydde kjolen igjen i våres (les om det HER)  og så ligger den her like uferdig i dag. Jeg har ikke plass til hauger med UFO’er på rommet mitt, så nå må jeg ta tak og starter med denne.

Det ligner kanskje på to lommer, men det er en UFO.

Etter å ha vært ute i dag forstår jeg at høsten og høstfargene er på vei. Jeg føler meg liksom ikke helt ferdig med sommerfargene enda, derfor tar jeg tak i denne kjolen først og håper den får seg et par lufteturer før høsten er her for fullt. Tar jeg ikke tak i noen av disse UFO’ene nå er faren at de aldri blir ferdig. Man mister liksom inspirasjonen etter hvert.

Det jeg jobber med her er den syvende versjonen av min favorittkjole Simplicity 1080 også kjent som The Dottie Angel Frock. Den kan du se ferdigsydd HER. Noe av det jeg elsker ved kjolen er lommene som både er en fin detalj, men også supersmarte å putte ting i. Lommene er kantet med skråbånd og her er noen bilder av litt av den prosessen.

Det geniale med skråbånd er at du kan forme det slik du vil. Bruk strykejernet og stryk det til i den formen du vil ha.

Når skråbåndet er strøket til i riktig form syr jeg det fast på lommen, rette mot rette.

Etter å ha sydd båndet fast bretter jeg det under lommen, stryker igjen og tilslutt nåles og sys det fast på kjolen.

Lommene er nålet fast og det mangler bare en søm ca. midt på det rosa skråbåndet for at den skal være ferdig.

Fortsettelse følger…

 

 

Sørgelig sort kjole i aksjon

Publisert første gang 2/8-17

Ja, i dag var da dagen kommet til at vi skulle ta et endelig farvel med min (vår) far. Dagen har til tross for at den var sørgelig også vært utrolig fin. Vi er så takknemlige for at så mange av fars venner, våre (barnas) venner og hans barnebarns venner var med på å gjøre denne dagen utrolig fin. I tillegg var kirken nydelig, været fint, presten flink og snittene gode.

I og med at dette er en blogg der et stort undertema er søm så må jeg nesten vise dere et bilde av min ferdigsydde sorte kjole. Vanskelig å velge et godt bilde når man ikke er så superfotogen, så her kommer en liten collage av tre halvgode bilder. Bilder av en sørgelig sort kjole i aksjon.

Mønsteret er en Emery dress fra Christine Haynes patterns, et mønster jeg har sydd opp et par ganger før. Ettersom jeg har gått litt opp i vekt la jeg på litt ekstra sømrom for å få kjolen litt romsligere. Stoffet er en lett og fin viskose som jeg pyntet med blonde, fløyelsbånd og knapper fra min samling av vintage sysaker.

Det er dette som er det magiske med å sy selv: Klærne blir den størrelsen du selv ønsker og passer perfekt!

 

 

Sørgelig sy-søndag

Publisert første gang 30/7-17

Nå er det ikke egentlig søndagen eller syingen i seg selv som er så sørgelig, det er heller det jeg syr og anledningen det sys til som er noe sørgelig og trist. For jeg syr meg en sort kjole til den nå nært forestående begravelsen av min far.

Ettersom jeg ikke kjøper mye av mine klær lenger, og i alle fall ikke kjøper kjoler lenger, så var det bare å sette i gang å sy en ny sort kjole. For jeg hadde ingenting passende i skapet. Jeg valgte å sy en kjole etter et mønster jeg har brukt mange ganger før så jeg vet at det passer. Så kjøpte jeg en nydelig sort viskose, men fordi den var så enkel ønsket jeg å pynte kjolen litt. Da har jeg heldigvis et lite lager av bånd, blonde og knapper i sysakene mine og fant frem litt av hvert der. Tilfeldigvis alt vintage denne gangen, kjøpt på diverse loppiser og markeder.


En sørgelig sort kjole tar form.


Jeg fikk fort en idé i hodet og la blonder, bånd og knapper opp for å se om det så bra ut.


Her er jeg i ferd med å sy sammen overdelen og foret med kragen «sandwichet» i mellom ved halsen. Det kreves et par knappenåler for å få det pent…


Overdelen er klar! Det blir en ermeløs kjole, med krage, pene detaljer og foret overdel.

Ja, så nå er det bare resten igjen. Jeg har tatt meg en god pause nå, men håper å kunne få skjørtet sydd fast til overdelen innen jeg tar kvelden. Om glidelåsen også kommer på plass så er det en stor bonus. Vi får vel se da. Kjolen blir i alle fall klar i tid, det tror jeg vi kan si ganske sikkert.