Nysydd vinterkåpe

Publisert første gang 28/1-18

Årets første fullførte syprosjekt er klart! Hurra! Jeg har sydd ferdig vinterkåpen min som jeg begynte på for ett og et halv år siden, og er så glad for at jeg fikk den ferdig før vinteren er over for i år.

Denne kåpen har vært hentet frem fra glemselen en gang før, for ganske nøyaktig et år siden. Vil du lese litt mer om bakgrunnen til at jeg valgte denne kåpemodellen og litt av prosessen kan du lese det HER i et innlegg jeg skrev for et år siden. Jeg håpet den gangen å bli ferdig innen den vinteren var ferdig. Slik ble det altså ikke, men som jeg skrev den gang «skam den som gir seg» og nå sitter jeg her altså et år senere med en superfin selvsydd kåpe som skal brukes flittig på dette årets siste vinterdager.

Kåpen er en Clare Coat og mønsteret kommer fra Closet Case Patterns

Mønsteret og instruksjonene er lette å følge, men jeg måtte som vanlig gjøre noen endringer på mønsteret. Jeg gjorde en FBA (full bust adjustment) og en SBA (sway back adjustment) som er de to endringene jeg stort sett må gjøre på alle symønstre.

Jeg sydde kåpen av et herlig fiskebensmønstret burgunder ullstoff. Stoffet har faktisk små gulltråder innvevd så det glitrer så fint i kåpen min når lyset skinner på den. Noe av det beste med hele kåpen, og som gjorde at jeg falt for designen i utgangspunktet, er den høye kragen. Perfekt for sure og kalde vinterdager.

Kåpen kneppes med store trykknapper i front. De blir helt usynlige når kragen er kneppet helt opp, men dukker frem når man åpner i halsen. Ganske dekorative i grunnen synes jeg. Det er stikklommer gjemt mellom sømmene i de to frontpanelene som til sammen blir forsiden av kåpen. En fin detalj.

Kåpen er fóret med et herlig burgunder fórstoff. Mellom fóret og kåpestoffet ligger et lag med bomullsflanell. Dette for å gjøre kåpen varmere og gi den noe mer struktur. Det var klippingen av alle disse kåpedelene (fór, «mellomfór» og ytterstoff) som gjorde at jeg mistet motivasjonen en periode.

Men, nå er jeg så glad for at jeg fant motivasjonen igjen og ble ferdig.

Vi har allerede vært ute og luftet oss, kåpen min og jeg. Den fikk nemlig bli med på teater for noen dager siden, og der fotograferte vi oss selv i et av speilene på Nationalteateret (etter at de fleste andre var ute av garderoben).

 

Oops… I Did It Again

Publisert første gang 12/1-18

Sa ikke jeg nettopp til meg selv, og til alle som leser bloggen, at i år skulle jeg bruke av mine allerede eksisterende symønstre før jeg kjøpte noe nytt. Joda! Det var det jeg sa!

Jeg sa: «Jeg har noen riktig fine sybøker fulle av mønstre jeg ikke har prøvd enda, i tillegg til en del både sammensatte og ikke sammensatte PDF-mønstre som ligger og samler støv. Så i år skal jeg gå på oppdagelsesferd i egen samling og forhåpentligvis sy noen riktig fine ting».

Jeg måtte gå inn og lese mitt eget innlegg igjen for å minne meg selv på hva jeg egentlig sa. Du kan lese hele innlegget HER om du vil.

Så hvordan har det seg da sånn at jeg i går kjøpte TO NYE SYMØNSTRE? Hva!? Eier jeg ikke ryggrad? Hva skjedde?

PDF-mønstre til to nydelige kjoler er innkjøpt og printet ut.

Jo nå skal du høre… Jeg hadde jo bursdag for to dager siden, og i går hadde det seg sånn at Christine Haynes hadde bursdag, og hun feiret sin dag ved å ha nesten 50% på symønstrene sine, og siden jeg har siklet litt på et par av dem tidligere så måtte jeg jo bare slå til når jeg fikk to for prisen av en… Det skjønner man jo.

Det ble jo som en liten bursdagsgave til meg selv det da. Gave nr 2 forresten ettersom jeg fant den fine Singer maskinen på selveste bursdagen min. Den kan du nyte synet av HER.

Illustrasjonene til mønstrene er så fine, og jeg skal være like søt som disse damene til sommeren.

Saks og tape er funnet frem så nå er det bare å sette i gang å sette det hele sammen.

Egentlig er jeg ikke så veldig glad i PDF-mønstre, men det var nå en gang det som var å få denne gangen. Det er litt av en jobb å klippe og tape sammen alle arkene så man bør ha noe god underholdning å kose seg med under arbeidet.

Gleder meg i alle fall til nye kjoler.

 

Bursdags Singer – en gave til meg selv

Publisert første gang på blogg.no 10/1-18

I dag har vi bursdag bloggen og jeg. Hurra! Bloggen fyller et år, mens jeg fyller noe mer…

Jeg har ikke de store planene for dagen, men var ute og møtte en god venninne til en hyggelig og lang lunsj. På vei dit med bussen så jeg en superfin Singer symaskin stå utenfor en bruktbutikk. Så etter lunsj med god mat og mye skravling måtte jeg dit for å se om maskinen fremdeles sto der. Og det gjorde den, så da tok det ikke mange minuttene før handelen var i boks og jeg var på vei hjem med min «nye» Singer symaskin.

En lykkelig bursdagsjente med nykjøpt Singer symaskin.

Ut på glattisen med et godt grep om Singeren min.

Mannen i bruktbutikken sa at maskinen er i god stand, at den virker og går å sy på. Det er jo veldig moro, men jeg kjøper jo denne vintage symaskinen mest for å ha som dekorasjon. Kanskje denne kan få plass på mitt fremtidige drømme-syatelier på hytta, og kanskje må jeg også utforske om det går å sy på den en vakker dag. Vi får se. Utrolig nydelig er den i alle fall.

Vi venter på bussen, og Singeren fikk sitte.

Så fikk vi oss en koselig busstur sammen på vei hjem.

De er jo tunge som bly disse maskinene så armene mine er litt lange nå som vi er vel hjemme, men det gikk i grunnen ganske bra. Det gjaldt bare å få et godt grep om den. Det jeg var mest redd for var å falle på glattisen for jeg tror ikke det ville vært noe særlig å lande på, eller under, denne maskinen. Det gikk heldigvis helt supert og nå nyter vi hverandres selskap hjemme i stuen.

Jeg er så lykkelig over min nye bestevenn Singer. Hurra!

 

Tanker rundt syåret 2017 + 2018

Publisert første gang 5/1-18

På Instagram, som er min digitale systue, har det det siste vært veldig mange oppsummeringer av syåret 2017 i tillegg til ønsker og drømmer for det nye syåret 2018. Jeg har tatt det litt rolig der, men tenkte jeg skulle dele noen tanker rundt det her nå.

Bilder fra min Instagram 2017

Da jeg lagde min lille collage over mine syprosjekter fra Syåret 2017 så syntes jeg det så litt lite ut. Det er så klart fordi jeg sammenligner meg med alle de utrolig produktive folkene på Instagram som ramser opp alle plagg de har sydd og det er nesten uten ende. Jeg er likevel fornøyd med produksjonen min og særlig det faktum at det ikke bare er kjoler jeg syr til meg selv lenger. Jeg har utvidet med gensere, poncho og min første ferdigsydde bukse.

Den buksen vant jeg til og med en pris for i en Instagramkonkurranse der vi skulle sy et antrekk inspirert av film eller TV. Jeg ble inspirert av TV-serien Land Girls og sydde bluse og bukse i 40-tallsstil. Jeg vant pris i kategorien «Bang up to date» fordi jeg brukte et nyutkommet og veldig populært buksemønster som er helt rett i motebildet nå.

Jeg utforsket det å sy i jersey som var et av målene mine for 2017 og det ble både gensere og kjoler i dette for meg nye materialet.

Nederst til venstre i collagen ser vi begravelseskjolen min som ble sydd i sommer. Jeg ønsket å sy en fin kjole til pappas begravelse og fant stoffet litt tilfeldig og helt stressfritt. På vei til begravelsesbyrået gikk vi forbi en liten sybutikk, jeg gikk inn, spurte om de hadde noe pent sort stoff, det hadde de, jeg kjøpte og gikk ut. Hjemme fant jeg frem bånd og knapper i min samling og gikk for et av mine favorittmønstre. Kjolen ble perfekt til anledningen.

Lapper fikk jeg også sydd sammen i løpet av året og det ble både lappetepper og putetrekk i glade farger og retrostoffer.

Sykroken på IKEA der jeg kan finne litt «ro» i alt kaoset.

Nå er vi i gang med syåret 2018 og hittil i år har jeg ikke sydd et eneste sting. Hva skjer? Hva går det av meg?

De siste månedene av fjoråret ble preget av arv, papirarbeid i forhold til dette, hyttefordeling, oppfølging av håndverkere på hytta, rydding, kasting og sortering. Dette nye året starter litt der det slapp, men vi er heldigvis kommet noe lenger. Det er derfor blitt tilbrakt mange timer på IKEA dette nye året for å kunne lage orden og system på hytta og planlegge for kommende oppussingsprosjekter. Og når en litt sliten sydame går rundt på et digert møbelvarehus i timesvis blir hun selvfølgelig glad og lykkelig når hun finner en liten sykrok hun kan føle seg hjemme i og sette seg ned og slappe av litt i.

Sykroken min hjemme er helt perfekt, men jeg drømmer om å i løpet av året få laget meg et syatelier i uthuset på hytta. Og kommer jeg i gang med det blir det nok enda flere turer på det svenske varehuset i løpet av året.

Utrolig kul symaskin i kul farge på IKEA. Ikke i sortimentet dessverre…

Planen min for Syåret 2018 er å ikke ha så mange planer og å ikke hive meg på alle Instagramutfordringer som kommer min vei. Jeg skal ta det litt mer med ro, bruke en del av det jeg allerede har liggende og bare følge hjertet ved valg av prosjekter.

Jeg lar meg stadig, og veldig lett, friste av nye symønstre så i år er planen å bruke en del av det jeg allerede har liggende. Jeg har noen riktig fine sybøker fulle av mønstre jeg ikke har prøvd enda, i tillegg til en del både sammensatte og ikke sammensatte PDF-mønstre som ligger og samler støv. Så i år skal jeg gå på oppdagelsesferd i egen samling og forhåpentligvis sy noen riktig fine ting. Den samme oppdagelsesferden kan jeg nok gå inn i stoffsamlingen min for jeg har en del fint liggende der også.

Til slutt kan jeg si at jeg ønsker å avslutte en del påbegynte prosjekter, såkalte UFO’er (unfinished objects), jeg har liggende. Og kanskje burde jeg begynne med vinterkåpen jeg har holdt på med i over et år nå. Hadde vært kjekt å få den ferdig før vinteren er over i år, særlig siden jeg sa det samme i fjor.

Nå blir det spennende fremover, også for meg, å se hva som blir årets første fullførte syprosjekt.

Jeg gleder meg til Syåret 2018!

 

 

Nysydd julekjole

Publisert første gang 16/11-17

Jeg har sydd meg en ny julekjole av to gamle duker fra loppis inspirert av redesignkvelden jeg var på forrige uke, les om det HER, og Symesterskapet på TV.

Mandagskvelder sitter jeg benket foran TV’en og ser på Det Store Symesterskapet. Der var det tema redesign denne mandagen og deltakerne skulle blant annet sy en topp av gamle duker. Vinnertoppen var sydd av en helt nydelig brodert duk, men det var mange fine topper å se. Jeg følger Symesterskapet på Instagram og de pleier å kjøre et Insta-Symesterskap etter hver episode. Denne gangen var oppgaven å sy noe av gamle duker. Jeg tente på oppgaven og ønsket meg egentlig en nydelig brodert duk å sy en kjole av, men det hadde jeg ikke i hus. Det jeg derimot hadde var juleduker kjøpt på loppis, så jeg bestemte meg for å sy meg en julekjole.

Jeg fant frem to duker som passet godt sammen i fargene, for det er rart med det, rødt er ikke bare rødt og grønt er ikke bare grønt. Den grønne duken kjøpte jeg på loppis i helgen, mens den røde er innkjøpt tidligere og jeg hadde allerede klippet litt i den.

Den grønne duken er en fin fin duk fra Sandvika Veveri. Jeg la ikke opp kjolen nede, jeg bare beholdt kanten på duken med jarekanten der det står Sandvika veveri i gullbokstaver.

Jeg valgte mitt favoritt kjolemønster nok en gang, så dette er en Dottie Angel Frock / Simplicity 1080. Den er uten knapper eller glidelåser, men tres bare over hodet og knytes i ryggen med to stropper.Stroppene og lommene sydde jeg av den røde duken jeg hadde liggende.

For å ta opp igjen litt av kanten nederst på kjolen i lommene lagde jeg en kant øverst på lommen av litt av pyntekanten nederst.

Jeg sydde kjolen i et strekk og tenkte det ville være moro å se hvor lang tid jeg bruker på en slik kjole fra første start med stryking av stoff til siste sting. Jeg brukte to og en halv time og det var akkurat det deltakerene i Symesterskapet fikk på sin duktopp også, så det var jo litt artig. Men… jeg jukset litt da, for jeg la ikke opp kjolen nederst.

Jeg regner med at jeg skal bruke denne kjolen mye når julen kommer.